Vår blogger Linn Hansen skriver en spennende reiseblogg, noe som gir henne både avkobling og nye eventyr i hverdagen.

Bilde fra linnsreise.no

Jeg har vært langt over snittet interessert i å reise helt siden jeg var barn. Faktisk fra jeg så «Jorden» snurre rundt på Dagsrevyen før jeg fylte to år, og dermed ønsket meg ”Jorden” til toårsdagen min. Mamma og pappa ble litt forundret, men jeg fikk den. Dette husker jeg ennå veldig godt, for det var et av de største øyeblikkene i livet, og den globusen har jeg ennå.

Bilde fra linnsreise.no

Jeg gikk sporen straks i gang med å studere land og drømme meg bort. Dette var nok den egentlige starten på eventyret om linnsreise.no.

Studerte geografi i stedet for å leke

Jeg fikk etterhvert en haug med atlas og barnebøker om andre (eksotiske) land. Der andre jenter lekte med dukker, «lekte jeg» med å studere land og andre kulturer. Som tiåring kunne jeg alle verdens hovedsteder utenat og visste hvor de lå…

I dag ville jeg nok muligens fått en Asberger-, eller annen form for svak autisme-diagnose, ettersom jeg var sykelig opptatt av en del ”sære” ting, i tillegg til at jeg hadde både tourette-trekk og tvangstanker om ting jeg måtte pugge utenat. Ofte helt unyttige ting, men også ting som hjalp meg med å få meget gode karakterer i enkelte fag. Mesteparten av disse trekkene har jeg vokst av meg nå, og jeg husker det mer som litt morsomt enn som noe stort problem.

Men jeg var ikke særlig populær hos geografilæreren på barneskolen, siden jeg stadig rettet på henne 🙂

Fra forskning til fortellende skriving

Jeg utdannet meg til sosialantropolog etter ett år i syd-Frankrike, like etter videregående. Deretter bodde jeg alene i en stråhytte på Madagaskar i ett år sammen med lokale fiskere. Da jeg kom hjem, fant jeg ut at jeg heller ville formidle opplevelser til «vanlige» mennesker enn å sitte med ”sær” fagkompetanse som aldri nådde ut til noen utenfor det akademiske miljøet. Jeg tok derfor tilleggsutdannelse innen journalistikk, parallelt med det å jobbe på sosialkontor og på Burger King.

Bilde fra linnsreise.no

Jeg begynte som frilansjournalist, og hadde min første større sak i Det Nye i 2004; reisereportasje fra New Zealand. Det var kult!

Jeg har alltid elsket å reise og utforske nye steder, samtidig som det å skrive har vært en måte å utagere og slappe av på etter en stressende dag. Der andre setter seg foran TV-en, har jeg enten valgt å trene eller skrive.

Jeg syntes dessuten til tider at den tradisjonelle reisejournalistikken i Norge var ganske konservativ og lite inspirerende, og ønsket å lage mine egne saker.

Skrev ubetalte reisebrev

Jeg begynte med å skrive ubetalte reisebrev på VG Nett sine sider, parallelt som jeg tok på meg vikarjobber, og til slutt hadde jeg skrevet 100 små og store saker. Her er en sak om meg og reisebrevene mine i VG fra 2004.

Tanken bak dette gratisarbeidet som blogger, var delvis for å få noe å vise til, slik at jeg kunne bruke dette som ”arbeidsprøver” senere. Ulempen var at det ikke gikk an å redigere det, og hvis jeg oppdaget en skrivefeil etter å ha trykket SEND, så ble den stående. For en person med ADHD (jeg fikk diagnosen i 2009) er en av svakhetene at det kan gå fort på tastaturet, uten at jeg ser på det før etterpå… Litt dumt når man er utålmodig etter å publisere en sak, og ikke har redigeringsmuligheter 🙂

I 2005 ble jeg spurt av VG nett om å starte en reiseblogg på deres sider, og jeg be første betalte blogger innen reise på deres nettsted i 2005. Summen var ikke stor, men et greit tilskudd til annen inntekt.

Gikk over til eget domene

Da avtalen gikk ut, bestemte jeg meg etterhvert for å flytte bloggen hjem til eget domene, og linnsreise.no så dagens lys. Samtidig jobbet jeg mer og mer frilans for aviser, fagblader og dameblader, med reise som hovedsjanger.

Jeg fikk i 2006 fast 100 prosent jobb som journalist i Seilas, og kunne derfor ikke bruke så mye tid på bloggen i disse årene. Jeg fikk naturligvis heller ikke lov til å ta i mot betalte oppdrag, pga. konkurransen dette kunne medføre med min faste jobb.

Jeg skiftet så jobb for ett år siden, og jobber nå deltid med PR, media og kommunikasjon. Jeg blogger de dagene jeg ikke jobber fast. Dette er en perfekt løsning, da jeg er sikret en viss grunninntekt i tørketider. Jeg kan forme deler av arbeidsuka selv, og dermed få tid til trening og turer med hunden min. Det er vinn-vinn.

Bilde fra linnsreise.no

Målet er nå at Linnsreise skal være et ”hjemmeside”-lignende nettsted, som et fullverdig alternativ til øvrige nettbaserte artikler. Jeg har derfor som mål å følge Vær Varsom-plakaten og Redaktør-plakaten på linje med øvrig media.

Ja, det er nok av invitasjoner og arrangementer å bli med på takket være bloggkarrieren. Men det er faktisk ikke så mange jeg deltar på. Jeg velger ofte reiser som enten er attraktive for lesere, eller attraktive for meg! Utfordringen er at på gruppeturer med begrenset tid har man ofte ikke tid til å ta de bildene man ønsker.

Foto: Siri Bjoner

Bildene er bærende i reisesaker

Mangel på tid til å ta gode bilder og bilder av relevante mennesker, gjør at jeg av og til ikke får solgt inn sakene like godt som om jeg hadde konsentrert meg om færre steder i løpet av turen , lagt mer vekt på bildene og mennesker som kilder.

Bilde fra linnsreise.no

Det beste er å kunne skrive om det en selv synes er interessant å formidle, er den største tilfredsstillelsen av å være en reiseblogger. De sakene jeg er mest fornøyd med er ikke nødvendigvis de som er mest lest, og begge deler må til for å holde det i gang. Om jeg kan fortelle dere om en av dine stolteste prestasjoner/’jeg klarte det” – øyeblikk i min bloggekarriere?

Å komme på 2.plass i finalen Norges beste reiseblogg i 2013 er nok noe av det morsomste jeg har opplevd, spesielt fordi jeg ikke visste at jeg var nominert en gang!

Den største utfordringen er at enkelte kunder vil ha meg til å fjerne den lille tagen som sier at det ”sponset innlegg” , eller ”i samarbeid med” eller ”CM”. Det har hendt at jeg har sagt fra meg godtgjørelse som følge av krav om å skjule alle spor som viser at det er annonser/ sponset lenke, også etter at saken publisert.

Bloggestilen min

Jeg begynte med ren reportasjestil, men har gått over til å vektlegge forbrukersaker hvor jeg bruker andre som kilde, gjerne tips fra folk i reisebransjen. Dette er nåtidens artikkelstil, der leserne vil ha raske og enkle konklusjoner.

Hva jeg som person synes om et sted, er ikke så interessant når man ikke er kjendis fra før, ettersom ”ikke noe” er eksotisk og uoppdaget lenger. Ettersom jeg nå har reist rundt i 100 land, føler jeg likevel jeg har en del tillit blant en del lesere innen reisefaget, og jeg får ofte e-post fra fremmede som vil ha konkrete tips.

Jeg har en del å gå på når det gjelder layout, og skal jobbe med dette i høst. Har noen konkrete planer for å få bloggen mer moderne, uten at den skal bli minimalistisk…

Bilde fra linnsreise.no

Del på Facebook

Å dele mine saker på facebooksiden til bloggen, og å sende artikler til omtalte kilder/steder og tilby dem å dele på sine sider… det er en av de beste strategiene for å trekke mer trafikk til bloggen. Å fronte saker som allerede er sett av flere på Facebook ads fungerer også svært bra, ettersom man kan filtrere mottakere selv ut fra alder, interesser, land, kjønn mm.

Hvilken sosial plattform som har vært viktigst for meg? Jeg bruker alle til krysspublisering, men Facebook er nok den desidert viktigste så langt.

Om jeg har noen morsomme planer for dette året som dere bør se opp for på sosiale medier/bloggen min? Jepp! skal på kamelridetur med overnatting og sandsurfing i Sahara i okt/nov sammen med en norsk venninne!! Og øyhopping med en annen venninne til tre karibiske øyer i januar. Deretter dukker det sikkert opp noe mer..

Skriving er terapi

Når det kommer til fotografering, så tar jeg cirka 90 prosent av bildene selv, da jeg også har foto som en del av den øvrige jobben og er glad i å ta bilder. Øvrige bilder er for det meste proffe pressebilder.

Jeg setter av tid rett og slett, og skriver de ”tunge” sakene når jeg er opplagt, og lette, rene reportasjer når jeg har mye energi, men er sliten i hodet.. Gjerne sent på kvelden. Jeg har alltid vært litt «hyperaktiv», og må få ut energi på en konstruktiv måte. Jeg er mest kreativ om kvelden og mest kritisk om morgenen.

Så det å skrive i vei til sent på kveld, for så å lese gjennom det dagen etter, er den beste strategien for meg.

Bilde fra linnsreise.no

Ettersom jeg har en annen fast jobb, må den gå først. Men jeg jobber også bedre når jeg har tilmålt tid og må disponere tiden min godt. Jeg blir fort irritabel og selvkritisk på en litt destruktiv måte hvis jeg ikke lager en plan og følger den…

Litt om mote…

Når jeg hører uttrykket “stilikon”, hvem tenker jeg på? Meg selv, og de fleste av mine venner, har våre egne stilikoner som vi alltid sjekker ut når vi ønsker å endre på vårt utseende eller prøve noe nytt.

Om jeg kan beskrive min egen personlige stil og om det finnes det en spesiell person som er en moteinspirasjon for meg? Det er et ganske artig spørsmål egentlig! For jeg en av dem som aldri klarte å finne min egen stil når et gjelder mote.. Jeg har prøvd ”alt” som ser bra ut på andre, men ender opp med shorts og treningstøy i stort sett alle sammenhenger som tillater det… Som ung skiftet seg stadig forbilder, ettersom jeg ikke følte at jeg passet inn i noen av stilene jeg prøvde ut etter en stund. Som aktiv svømmer og mye ute på sjøen, har jeg alltid likt den røffe «surfestilen», uten for mye stæsj.

Bilde fra linnsreise.no

Min stil er derfor litt kjedelig med rufsete hår, surfeinspirterte klær, og lite damete. (Til min mors store fortvilelse…) Jeg bruker heller aldri sminke, ettersom jeg aldri har vært noe flink til å sminke meg selv.

Briller hever stilen

Hva jeg tenker om briller generelt? Etter at jeg fikk dokumentert nærsynthet, har jeg begynt å interessere meg mye mer for briller, og synes at kule briller definititivt hever stilen i mange sammenhenger! Er litt usikker på hvorvidt det passer til fest, men igjen, det kommer an på stilen, type fest og det øvrige valget av antrekk. Har også en god venninne som er optiker, og hun har inspirert meg her!

Vanlige briller: Jeg liker enten de klassiske sorte mørke, ikke så altfor store og ikke for firkantede. Holder på å finne ut av min egen stil akkurat her, og min venninne optikeren, mener at jeg har en del å gå på når det gjelder å velge briller som passer meg.

Når det gjelder solbriller, har jeg tidligere vært opptatt av at de ikke skal være for firkantede forhold til ansiktet mitt, samt ha et godt UV-filter og helst sitte godt mens jeg seiler eller kjører båt.

Jeg mistet brillene mine under en seilregatta til Skagen en gang. Det var sol hele veien og det er vel unødvendig å si at det svei ganske bra dagen etter… Never again! Alltid et par ekstra nå..!

Her liker jeg også å prøve ut kule, fargede briller. Akkurat nå har jeg lilla Ray-Ban (fra SmartBuyGlasses) og gule ROB-s som jeg bytter på. Så jeg er nok mye mer vågal i solbrillevalget enn når det kommer til vanlige briller.

La oss bli litt mer personlige…

Klokken er 4 på lørdagsnatten, og jeg har nettopp kommet tilbake fra en vennefest… Hva jeg ville spise for å tilfredsstille min nattlige sult? Om jeg kan velge helt fritt: Noe salt og usunt, som jeg ikke spiser til vanlig: Pommes fristes og burger hvis jeg er på byen, eller pizza hjemme.

Min unike interesser/ hobbyer som jeg kan overraske fansen med er:

Svømming: Driver med konkurransesvømming for voksne og har flere gull i Masterssamenheng i NM ,Nordisk og ett fra EM 2011, pluss et par nroske rekorder i klassen min.

Seiling: Kjøpte meg egen IF seilbåt i 2014, og har alltid vært glad i sjøen.

Strikkhopp: Jeg var sykelig opptatt av ekstremsport, og særlig strikkhopp, som 20-30-åring. Var første jente som hoppet fra over 100 m i Norge, noe jeg ble fortalt i 1992 på Hellerudsletta.

Som jeg nevnte over, kunne jeg verdens land og hovedsteder utenat som 10-åring. ADHD-diagnosen fikk jeg først som voksen etter eget initiativ, og kombinert med det jeg nå ser var svake autistiske trekk og tourette i barndommen, ble jeg ganske flink i de de tingene jeg ønsket å være flink i. Men problemet var dårlig impulskontroll og utålmodighet…. Som voksen prøver jeg å bruke energien positivt, og merker fort når jeg ikke er i balanse…

Bob Marley er en berømt person som jeg kunne tenkt meg å gå på kafè sammen med.

Tre ting i vesken som jeg ikke kan leve uten? Lypsyl, kamera og badedrakt

Mitt favorittsted i verden er hm…..New Zealand, Madagaskar, Norge. Hvis jeg må velge kun ett: Det norske fjellet og ombord i en seilbåt langs norskekysten/skjærgården… Kanskje litt kjedelig etter å ha reist i over 100 land, men det er vanskelig å plukke ut ett. Med «favoritt», mener jeg også et sted hvor jeg slapper godt av… derfor Norge!

Globusen på toårsdagen og gyngehesten jeg fikk året etter er de aller fineste gavene jeg har mottatt. Jeg har begge deler intakt hjemme ennå!

Mine favoritter

Her er tre foretrukne briller, fra klassisk sort til litt mer vågale i fargene.

SOLBRILLER

SOLBRILLER